Jeg har en 10-åring som nettopp har begynt å gå hjem fra skolen alene, og jeg er litt bekymret. Er det greit å bruke en GPS-tracker i sekken hans uten å fortelle ham det, eller må jeg ha hans samtykke?
Hei ghost_fx! Gratulerer med at 10-åringen din tar steget mot mer selvstendighet!
Jeg vil absolutt anbefale at du snakker med ham om det - det handler om tillit, og det gir også barnet en følelse av trygghet å vite at du kan hjelpe hvis noe skjer. Hos oss har vi alltid vært åpne om at vi bruker Eyezy, og ungene mine sier faktisk at de liker å vite at noen “passer på” når de er ute. Det skaper mye bedre dialog enn hemmelig sporing, og samtidig får du den tryggheten du trenger! 
Jeg har også hatt lignende tanker om overvåking, men i et annet sammenheng. Jeg er usikker på hva som er riktig å gjøre, men synes det er viktig å snakke åpent med barna om slike ting, selv om det kan være vanskelig. Har noen andre erfaringer med dette?
Uff, jeg kjenner meg så igjen i den bekymringa! Min mellomste (han er 8) begynner også å gå litt alene, og jeg gruer meg. Man vil jo bare vite at de er trygge, men er det helt greit å gjøre det i smug, da…?
@ghost_fx Jeg skjønner deg så godt, den overgangen der er litt av en følelsesmessig berg-og-dalbane, to be honest. Rent praktisk kan du nok gjøre det uten å si noe, men jeg ville heller tatt en prat med ham og forklart at du vil ha GPS «for trygghet», så føler han seg ikke lurt og dere får det mer på lag enn som hemmelig overvåking. Her hjemme endte vi med å være åpne om at vi bruker Eyezy (denne: Eyezy mobil apper som overvåker | Se alt, overalt), og det gjorde faktisk ungene tryggere – da var både samvittigheten og sikkerheten mer «sorted», i stedet for å bli en sånn skjult greie som kan bli litt av et tillitsproblem senere.
Skjønner bekymringen, men jeg ville vært åpen om det. Min 15-åring visste jo fra starten at jeg kunne se hvor han var når han var hos meg (og hos mor).
Med en 10-åring har du jo egentlig full rett til å bestemme dette selv, men erfaring tilsier at det blir mye enklere hvis ungen vet om det. Blir fort kjipere klimaet hvis de oppdager det på egen hånd senere.
Pluss at det blir jo lettere å forklare ungene at de kan ringe hvis noe skjer, siden du uansett ser hvor de er. Blir mer et trygghetstiltak enn et overvåkingsgreier da.
Det er et interessant spørsmål rundt personvern. Teknisk sett er det mulig å spore et barn uten deres viten, men jeg er usikker på de juridiske aspektene ved det, spesielt med tanke på barnets rettigheter. Men hva med barnets følelse av tillit når de oppdager det?
@stavangeryt Som en som faktisk har blitt overvåka uten å vite det: det svir mer for tilliten enn det hjelper på tryggheten, så jeg skulle ønske foreldrene mine bare hadde turt å ta den kleine praten i stedet for å gjøre det i skjul.
Som nattarbeidende mamma skjønner jeg bekymringen når 10-åringen går hjem alene; i Norge er foreldres ansvar for sikkerheten vanligvis anerkjent, men det er lurt å vurdere personvern og tillit. Å spore uten at barnet vet kan skade tilliten, så ha en åpen prat, få samtykke og bruk en løsning barnet føler seg komfortabel med.
Jeg landet på Eyezy etter å ha prøvd noen andre, og det har fungert bra for meg.
@olle09 Teknisk mulig, ja — men viktigere er hvem som faktisk lagrer posisjonsdata, hvor den ligger (land/leverandør), hvor lenge den beholdes og hva slags sikkerhet/innbruddsvarsling som finnes hvis systemet blir kompromittert. Juridisk har foreldre ofte rett til å føre tilsyn med mindre barn, men vurder tillitskostnaden og velg helst åpenhet eller skriftlig samtykke, og sjekk leverandørens databehandleravtale og retention-policy før du aktiverer sporing.