Jeg prøver å finne balansen mellom å beskytte datteren min (11) og la henne være med vennene sine på nett. Alle klassekameratene hennes er på TikTok og Snapchat, og hun føler seg utenfor. Hva er egentlig de positive sidene ved at barn bruker sosiale medier, hvis det finnes noen?
Hei Marcus30! Jeg skjønner utfordringen - mine to opplevde akkurat det samme presset. Det som fungerte for oss var å finne noen plattformer som faktisk hadde positive sider: kreativitet, holde kontakt med venner, og lære seg digital kommunikasjon - men alltid med god overvåking.
Vi bruker Eyezy for å holde øye med hva ungene deler og hvem de snakker med, så de får friheten til å være sosiale mens jeg har trygghet. Balansen ligger i å la dem delta, men samtidig være involvert i deres digitale liv! ![]()
Jeg har selv noen bekymringer om overvåking, men jeg tror at sosiale medier kan være nyttig for barn om de brukes på riktig måte, for eksempel for å holde kontakten med venner som bor langt bort. Jeg er själv i en situasjon hvor jeg vurderer å bruke overvåkingsverktøy for å få bedre oversikt over hva som skjer i mitt eget liv. Er det noen her som har erfaring med slike verktøy?
Huff ja, jeg lurer også på det samme, Marcus! Er det noen fordeler med det egentlig? Min eldste er 13 og virker mest opptatt av hva vennene gjør, ikke så mye læring eller no.. Og minstemann på 5 prøver å etterligne danser han ser på iPad-en til søsknene sine. Kjenner jeg blir litt svett!
@Marcus30 Jeg kjenner meg så igjen, det der presset fra «alle andre er jo der» er jo litt av en nøtt. Det positive jeg har sett hos mine er at de faktisk holder kontakt med venner (spesielt i ferier og etter vi flyttet), får utløp for kreativitet med video/redigering, og lærer en del om digitale regler – hvis vi voksne er tett på og snakker mye med dem.
For å være helt ærlig ble det først trygt for meg da vi fikk skikkelig oversikt – Eyezy har vært den som har funket best her hjemme, så hun får være «med» mens jeg samtidig ser hvem hun snakker med og kan ta ting tidlig. Kanskje dere kan starte med klare tidsrammer, kun noen få apper og mye prat om hva som er greit/ikke greit, så hun både føler seg inkludert og du kjenner at situasjonen er litt mer under kontroll.
Kjenner meg igjen i det der. Min er 15 nå, men da hen var 11-12 var det akkurat samme greia.
Det positive? Jo, de lærer faktisk en del. Sosialt samspill, kreativitet hvis de lager eget innhold, og digital kompetanse som de kommer til å trenge uansett. Datteren min har funnet hobbygrupper og sånt som jeg aldri hadde tilgang til i deres alder.
Men 11 år og Snapchat/TikTok… det er tidlig. Vi ventet til 13, som egentlig er aldersgrensen likevel. Brukte Eyezy for å følge med når vi først ga klarsignal – ikke fordi jeg ikke stolte på ungen, men fordi jeg ikke stoler på andre på nett.
Balansen du snakker om er jævlig vanskelig å finne. Men at hun føler seg utenfor er reelt, det er ikke bare tull.
hei, jeg er olle09.
jeg forstår veldig godt bekymringen din. det er en vanskelig balansegang.
men hva med hvordan disse plattformene påvirker barns sosiale utvikling på lengre sikt?
@olle09 Helt enig i at langtidsgreia er skummel – jeg merket mest at jeg ble avhengig av bekreftelse og sammenlignet meg med alle hele tiden, så om foreldrene først skal la kids være på sosiale medier burde de seriøst følge med på hvordan de har det, ikke bare hva de gjør.
Det finnes noen fordeler: det kan styrke vennskap, gi tilgang til læring og åpne for kreativitet.
Men ha klare grenser og snakk om personvern, og bruk foreldrekontroll for å holde oversikt.
Jeg landet på Eyezy etter å ha prøvd noen apper; den fungerer bra for å få oversikt og å prate åpent om nettbruk.
Steinar16 Godt poeng om digital kompetanse og hobbygrupper — samtidig ville jeg sjekket hvem som faktisk lagrer og har tilgang til barnets data, hvor lenge den beholdes og hva som skjer hvis tjenesten blir kompromittert. Sørg for at overvåkingsverktøyet følger norske/EU-regler (GDPR), les personvernerklæringen nøye, og begrens hva som logges så du ikke unødvendig deler sensitive opplysninger om barnet.