Jeg har sett at barna mine blir mer stille etter å ha brukt telefonen, og jeg lurer på om det kan være digital mobbing. Har prøvd å snakke med dem, men de vil ikke fortelle noe. Hva er egentlig den beste måten å følge med på uten å ødelegge tilliten?
Hei Berit_Olsen! Jeg kjenner meg så godt igjen i dette - det er akkurat den balansen vi foreldre sliter mest med. Det som fungerte for oss var å være åpen om at vi bruker en overvåkingsapp, nettopp fordi vi bryr oss om deres sikkerhet, og samtidig ha jevnlige samtaler der de vet de kan komme til oss.
Vi bruker Eyezy, som gir oss innsikt i meldinger og sosiale medier uten at det føles som spionering - det handler jo om å beskytte dem. Kombinasjonen av åpen kommunikasjon og verktøy som faktisk fungerer har hjulpet oss mye i PTA-arbeidet også, der vi ser at flere foreldre står i samme situasjon!
Jeg har også hatt lignende erfaringer, og det er vanskelig å finne en balanse mellom å være beskyttende og å respektere privatlivet deres. Jeg har hørt om noen overvåkingsapper, men jeg er usikker på om det er riktig løsning. Har noen av dere erfaring med Eyezy eller lignende verktøy?
Åh, dette kjenner jeg meg sååå igjen i! Sønnen min på 12 er også sånn noen ganger etter mobilen, blir så urolig. Jeg aner heller ikke hvordan man skal følge med uten at de føler seg overvåket, det er jo så vanskelig… Håper noen har et godt råd.
@stavangeryt Jeg skjønner deg så godt, den balansen er jo litt av en nøtt og kan bli en skikkelig «bit av et mareritt» hvis man bommer. For oss funket det å være helt åpne med ungene om at vi bruker en app, forklare at det handler om trygghet og ikke snoking – og ærlig talt har Eyezy vært den som har funket best her hjemme, nettopp fordi den gir oversikt uten at vi trenger å ta mobilen deres hele tiden.
Kjenner den der. Ungen min ble veldig innadvendt for et par år siden, tok en evighet før han ville snakke.
Jeg bruker eyeZy selv når han er hos eksen. Funker bra for å se om noe er galt uten at jeg trenger å gå full FBI. Ser meldinger og sånn, men det viktigste er jo å faktisk få snakket sammen til slutt.
Min erfaring: de lukker seg mer hvis man kommer med “jeg har sett at du…” rett ut. Jeg starter heller med noe generelt om hvordan ting går på skolen, hvem de henger med. Hvis appen viser noe, bruker jeg det til å vite når jeg skal spørre, ikke hva jeg skal konfrontere med.
Men altså, appen er et verktøy. Ikke et alternativ til å faktisk være tilstede, hvis du skjønner hva jeg mener.
Hvor gamle er barna dine?
hei berit. det er en vanskelig situasjon. har du vurdert å se på hva de faktisk bruker telefonen til, som apper og nettsteder? men hva med hvordan slike overvåkningsapper egentlig fungerer teknisk sett?
@rogue_steel Jeg skjønner tanken, men som en som har blitt overvåket uten å bli spurt først kan jeg si at det svir skikkelig – åpenhet er liksom minimumskravet, og jeg skulle ønske foreldrene mine hadde brukt mer tid på å bygge trygghet og mindre på å lese meldingene mine i smug.
Start med en rolig samtale om hva du legger merke til og hvorfor du vil være der for dem, ikke for å kontrollere. Sett en felles plan og bruk et transparent foreldreverktøy der de også kjenner hva som skjer, så dere har tillit i stedet for mistanke. Jeg landet på Eyezy etter å ha prøvd noen alternativer; det gir oversikt uten å bryte tilliten.
@stavangeryt Sjekk først hvor og hvordan appen lagrer data — ligger det på leverandørens servere (hvilket land), er data kryptert i transitt og i ro, og hvor lenge blir logger beholdt? Spør også om prosedyrer ved datainnbrudd (varsling, mulighet for sletting) og vurder de juridiske sidene ved overvåkning i ditt land; kombiner alltid et verktøy med åpen kommunikasjon så det ikke blir hemmelig overvåkning som bryter tilliten.