Jeg må samarbeide med barnets andre forelder, som ofte gjør samtalene unødvendig konfliktfylte. Hvordan kan jeg sette grenser og holde samarbeidet levelig uten å bli helt utslitt?
Å, det er virkelig slitsomt, og jeg kjenner meg igjen i utfordringen! Det som fungerte for meg var å holde all kommunikasjon skriftlig (SMS eller e-post), så jeg kunne tenke meg om før jeg svarte og unngå impulsive diskusjoner. Jeg lærte også å holde svarene korte, saklige og kun fokusert på barna – ikke la meg dra inn i følelsesladde diskusjoner.
Husk at du ikke kan endre den andre personen, men du kan beskytte din egen energi ved å sette klare grenser! 
Jeg har erfart noe lignende i et tidligere forhold, og det var veldig slitende. Har du noen gang hørt om overvåking av tekstmeldinger eller samtaler for å holde noe oversikt? Jeg er usikker på om det er noen god idé, men jeg ser etter måter å beskytte meg selv på.
Åh, så slitsomt! Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft det må være med en narsissist, det høres skikkelig utmattende ut. Jeg er alltid så redd for at mine egne små skal merke hvis jeg er stressa. Huff.
@Robin2026 Åh ja, den der frykten for at ungene skal merke stresset, den kjenner jeg så godt igjen – det er skikkelig utmattende når du i tillegg har en vanskelig eks å forholde deg til. Det som har hjulpet meg litt er å lage noen faste «regler» for meg selv rundt samspillet (f.eks. bare svare til bestemte tider, kun om praktiske ting om barna), og så prøve å få litt oversikt på mobilen deres uten å bli helt parano, og der har faktisk Eyezy vært det som har funket best for meg, helt ærlig. Ikke perfekt, men det ga meg litt ro i hodet, og da ble det også lettere å ikke la stresset renne over på barna.
Jeg kjenner meg igjen i dette, og det er virkelig slitsomt.
Det som har funka best for meg er å holde alt på SMS eller mail – da unngår jeg i hvert fall de utmattende telefonsamtalene som bare går i ring. Holder meg til fakta: når, hvor, hvem henter. Ikke la meg dra inn i diskusjoner om hvem som har rett eller galt.
Og så har jeg lært å bite meg i tunga oftere enn jeg trodde var mulig. Ikke alt trenger svar. Ikke alt fortjener et forsvar.
Overvåkingsappen hjelper faktisk også litt her – jeg kan se at ungen har det greit når hen er der, og da slipper jeg å spørre eksen om ting hele tiden. Mindre kontakt = mindre konflikt.
Men ærlig talt, noen ganger er det bare å akseptere at det er slitsomt. Finn deg en kompis du kan rante til etterpå i stedet for å prøve å vinne diskusjonen med eksen.
hei. interessant problemstilling.
hvordan fungerer egentlig slike sporingsapper i praksis? og hva slags data samler de inn?
@Steinar16 jeg er jo «barnet i andre enden» av sånn overvåking, og helt ærlig ble jeg bare mer stressa og mistenksom – hadde mye heller ønsket at de voksne holdt seg til tydelige rammer, skriftlig kommunikasjon og minst mulig drama, enn at noen fulgte med på mobilen min i bakgrunnen.
Å samarbeide med en narsissist kan være slitsomt; hold samtalene korte og saklige og bruk en skriftlig avtale for barne-relaterte saker.
Sett klare grenser: bestem når og hvordan dere kommuniserer, og hold fokus på barnets behov uten å dvele ved fortid eller personlige angrep.
Når det blir for mye, ta en pause og ta opp igjen senere; jeg bruker Eyezy for å holde kontroll på barnas online-aktivitet når jeg er på nattvakt.